Fakta om kjøtt

Leksjon 8,- Spørsmål side 50

1. Hvilke hovedgrupper av lovlige tilsetningsstoffer for mat har vi i Norge?

Et tilsetningsstoff er et kjemisk stoff som blir tilsatt en matvare for å forbedre noe. Vi i Norge har navnet hovedgruppene til tilsetningsstoffene; 

- Holdbarhet                 ( Konserveringsmidler)

- Konsistens                 ( Stabilisatorer og tykningsmidler)

- Utseende                    ( Fargestoffer)

- Lukt og/eller smak     ( Aromastoffer og søtningsstoffer)

2. Hvilke dyr får vi rødt kjøtt fra, og hvilke dyr får vi hvitt kjøtt fra?

Vi får rødt kjøtt fra dyrene som går på fire bein, ikke kjæledyr da, eller spørs om du har ei ku som kjæledyr eller ikke. Altså gris, storfe, sau og geit. 

Vi få hvitt kjøtt fra de tobeinte dyra, kylling og kalkun. Jeg leste fra en nettside at hvitt kjøtt er det meste spiste kjøttsorten, fordi det er tillat i de aller meste religioner og kulturer.

3. Fortell hva der er viktig å huske når du skal steke kjøtt.

Det er viktig å huske at du skal steke og ikke koke det, siden du skal steke det. For å steke det trengs det sterk varme. Viktig å bruke riktig redskap til dette.

Ikke stek for mye kjøtt på engang, da kan det sluttes å stekes og ender opp med at du koker kjøttet ditt. Det anbefales og det er lurt å ta ut kjøttet du skal steke ut av kjøleskapet ca en halvtime før det skal stekes.

4. Undersøk hvilke tilsetningsstoffer der er i tre tacoprodukter med lang holdbarhet.

Will do

Mat, Pris & Lyst

Leksjon 7,- Spørsmål side 42

1. Nevn ulike faktorer som er med på å bestemme matvarevalget når vi handler.

Humør, pris og lyst kan påvirke deg når du er ute på butikken å skal handle. For eksempel om du går på butikken kvalm så er det ikke like stor sjanse for at du kjøper inn alt det du ville ha gjort om du hadde gått om du var skrubbsulten. 

Det er ikke lurt å gå på butikken skrubbsulten fordi da er det større sjanse for at du kjøper med det mye mat og snacks du egentlig ikke trenger. 

Ihvertfall når jeg går på butikken så ender det ikke opp med at jeg har handlevogna fullstappa med squash og kål, for å si det sånn. Så det å lære seg å unngå det er lurt slik at du sparer de pengene.

Om du syns det er viktig å kjøpe mat med kvalitet så har pris en ting å si tenker jeg. Prisen kan være høyere fordi kvaliteten er høyere. 

2. Hvilke fordeler kan det ha å sette opp et budsjett i en husholdning?

Det kan være enklere å unngå å kjøpe ting du ikke har ført opp i budsjettet. For om du vet du bare kan bruke så mye penger på det området så kan det hende at du unngår å kjøpe så mye av det som du egentlig ville ha gjort. 

Så det er lurt å kjøpe det nødvendige men det betyr ikke at du ikke skal kose deg, bare ikke kjøp allverdens matvarer som du ikke trenger. Da sparer du penger og kan fortsatt ha det morsomt.

3. Hva er forskjellen på budsjett og regnskap?

Et budsjett er det du planlegger å bruke.

Et regnskap er det du virkelig bruker

Det er lurt å sette opp slik. Du slipper å gjøre det vanskeligere enn det faktisk er. Jo enklere du gjør det jo lettere er det å gjennomføre. Det er bra å føle at du har en oversikt over hva du tenker å bruke og hva du faktisk bruker.

Kanskje du har tenkt du bruker mye mindre enn du faktisk gjør? Da kan du sette opp slik å finne ut virkeligheten. Når du har et budsjett så tenker jeg at du tenker mer over hva du faktisk pytter oppi handle-korga.

4. Hva tror du er lettest å glemme når du skal sette opp et budsjett?

Hvor mye penger du faktisk bruker på ting. Kanskje det er enkelt å glemme/forstå hvor mye penger du faktisk bruker på sånne småting som tyggegummi, halspastiller og andre saker. 

Det kan være enkelt å glemme å sette opp til hvis du mister eller glemmer av noe. For eksempel hvis du glemmer av den nye jakken din på toget og har ingen sjanse til å finne den tilbake. Da må du kanskje kjøpe deg ny og det er enkelt å glemme at sånne ting kan skje.

5. Hvordan kan økonomien din bli påvirket av hva vennene dine spiser? Kan du gi konkrete eksempler?

Så om du og dine venner er på byen. Du har lyst til å kjøpe deg kebab og de har lyst til å gå på en 5 stjerners restaurant å kjøpe 3 retters og dessert. Du har egentlig ikke råd til det, men du har jo lyst til å være med venna dine og bli med på morroa. Du kan føle deg litt utenfor, så du lar deg bli tatt av presset og blir med.

Hvordan skaffet de seg mat før?

Leksjon 6,- Spørsmål side 37

1.Hvilken mat spiste folk til hverdags på en norsk gård der de hadde naturalhusholdning? 

I gamledager måtte de fange maten selv. Så ikke noe Take Away burger her altså. De kunne også bytte mat til seg eller dyrke maten. Dette er naturalhusholdning.

De spiste altså bare mat de fikk til å fange eller dyrke i Norge. Det gikk mye på brød, grøt og melkeprodukter. De var vel lei av den samme maten hver dag, men hvis man bodde nær havet kunne man skaffe fisk.

Mye av det de spiste handlet mye om hvilken årstid det var. På vinteren fikk de ikke dyrket all maten de trengte. Det ble ikke mye variasjon på måltidene for å si det sånn. Mange led derfor av mangelsykdommer.

2) Fortell hvorfor der var viktig for norsk folkehelse at poteten ble innført.

Poteten var en viktig C-Vitaminkilde for den kunne oppbevares hele året. Det som før hadde vært et problem ble no problemo nå. De fikk ikke et så stort C-Vitamin mangel på vinteren for poteten oppfyllte mangelen på C-Vitamin og den kunne oppbevares lenge. 

3) Hvorfor og hvordan blir maten holdbar lenger ved de ulike konserveringsmetodene? Forklar med egne ord.

For å klare å gjøre holdbarheten til maten lengre brukte de ulike metoder. Det kunne gjøres ved å minske veksten av uvelkomne gjester som sopp og bakterier. Ved å ta på salt, eddik eller syre kunne man også hindre tilgangen av luft slik at de uønskede gjestene ikke kunne formere seg.

Ved bær og frukt kunne du bruke konserveringsmetodene, sylting eller safting. Disse er fortsatt i bruk, men det meste er nå industrialisert. I dag brukes det i tillegg tilsetningsstoffer for å forlenge holdbarheten, gi en bestemt smak, farge eller konsistens.