Fakta om kjøtt

Leksjon 8,- Spørsmål side 50

1. Hvilke hovedgrupper av lovlige tilsetningsstoffer for mat har vi i Norge?

Et tilsetningsstoff er et kjemisk stoff som blir tilsatt en matvare for å forbedre noe. Vi i Norge har navnet hovedgruppene til tilsetningsstoffene; 

- Holdbarhet                 ( Konserveringsmidler)

- Konsistens                 ( Stabilisatorer og tykningsmidler)

- Utseende                    ( Fargestoffer)

- Lukt og/eller smak     ( Aromastoffer og søtningsstoffer)

2. Hvilke dyr får vi rødt kjøtt fra, og hvilke dyr får vi hvitt kjøtt fra?

Vi får rødt kjøtt fra dyrene som går på fire bein, ikke kjæledyr da, eller spørs om du har ei ku som kjæledyr eller ikke. Altså gris, storfe, sau og geit. 

Vi få hvitt kjøtt fra de tobeinte dyra, kylling og kalkun. Jeg leste fra en nettside at hvitt kjøtt er det meste spiste kjøttsorten, fordi det er tillat i de aller meste religioner og kulturer.

3. Fortell hva der er viktig å huske når du skal steke kjøtt.

Det er viktig å huske at du skal steke og ikke koke det, siden du skal steke det. For å steke det trengs det sterk varme. Viktig å bruke riktig redskap til dette.

Ikke stek for mye kjøtt på engang, da kan det sluttes å stekes og ender opp med at du koker kjøttet ditt. Det anbefales og det er lurt å ta ut kjøttet du skal steke ut av kjøleskapet ca en halvtime før det skal stekes.

4. Undersøk hvilke tilsetningsstoffer der er i tre tacoprodukter med lang holdbarhet.

Will do

Mat, Pris & Lyst

Leksjon 7,- Spørsmål side 42

1. Nevn ulike faktorer som er med på å bestemme matvarevalget når vi handler.

Humør, pris og lyst kan påvirke deg når du er ute på butikken å skal handle. For eksempel om du går på butikken kvalm så er det ikke like stor sjanse for at du kjøper inn alt det du ville ha gjort om du hadde gått om du var skrubbsulten. 

Det er ikke lurt å gå på butikken skrubbsulten fordi da er det større sjanse for at du kjøper med det mye mat og snacks du egentlig ikke trenger. 

Ihvertfall når jeg går på butikken så ender det ikke opp med at jeg har handlevogna fullstappa med squash og kål, for å si det sånn. Så det å lære seg å unngå det er lurt slik at du sparer de pengene.

Om du syns det er viktig å kjøpe mat med kvalitet så har pris en ting å si tenker jeg. Prisen kan være høyere fordi kvaliteten er høyere. 

2. Hvilke fordeler kan det ha å sette opp et budsjett i en husholdning?

Det kan være enklere å unngå å kjøpe ting du ikke har ført opp i budsjettet. For om du vet du bare kan bruke så mye penger på det området så kan det hende at du unngår å kjøpe så mye av det som du egentlig ville ha gjort. 

Så det er lurt å kjøpe det nødvendige men det betyr ikke at du ikke skal kose deg, bare ikke kjøp allverdens matvarer som du ikke trenger. Da sparer du penger og kan fortsatt ha det morsomt.

3. Hva er forskjellen på budsjett og regnskap?

Et budsjett er det du planlegger å bruke.

Et regnskap er det du virkelig bruker

Det er lurt å sette opp slik. Du slipper å gjøre det vanskeligere enn det faktisk er. Jo enklere du gjør det jo lettere er det å gjennomføre. Det er bra å føle at du har en oversikt over hva du tenker å bruke og hva du faktisk bruker.

Kanskje du har tenkt du bruker mye mindre enn du faktisk gjør? Da kan du sette opp slik å finne ut virkeligheten. Når du har et budsjett så tenker jeg at du tenker mer over hva du faktisk pytter oppi handle-korga.

4. Hva tror du er lettest å glemme når du skal sette opp et budsjett?

Hvor mye penger du faktisk bruker på ting. Kanskje det er enkelt å glemme/forstå hvor mye penger du faktisk bruker på sånne småting som tyggegummi, halspastiller og andre saker. 

Det kan være enkelt å glemme å sette opp til hvis du mister eller glemmer av noe. For eksempel hvis du glemmer av den nye jakken din på toget og har ingen sjanse til å finne den tilbake. Da må du kanskje kjøpe deg ny og det er enkelt å glemme at sånne ting kan skje.

5. Hvordan kan økonomien din bli påvirket av hva vennene dine spiser? Kan du gi konkrete eksempler?

Så om du og dine venner er på byen. Du har lyst til å kjøpe deg kebab og de har lyst til å gå på en 5 stjerners restaurant å kjøpe 3 retters og dessert. Du har egentlig ikke råd til det, men du har jo lyst til å være med venna dine og bli med på morroa. Du kan føle deg litt utenfor, så du lar deg bli tatt av presset og blir med.

Hvordan skaffet de seg mat før?

Leksjon 6,- Spørsmål side 37

1.Hvilken mat spiste folk til hverdags på en norsk gård der de hadde naturalhusholdning? 

I gamledager måtte de fange maten selv. Så ikke noe Take Away burger her altså. De kunne også bytte mat til seg eller dyrke maten. Dette er naturalhusholdning.

De spiste altså bare mat de fikk til å fange eller dyrke i Norge. Det gikk mye på brød, grøt og melkeprodukter. De var vel lei av den samme maten hver dag, men hvis man bodde nær havet kunne man skaffe fisk.

Mye av det de spiste handlet mye om hvilken årstid det var. På vinteren fikk de ikke dyrket all maten de trengte. Det ble ikke mye variasjon på måltidene for å si det sånn. Mange led derfor av mangelsykdommer.

2) Fortell hvorfor der var viktig for norsk folkehelse at poteten ble innført.

Poteten var en viktig C-Vitaminkilde for den kunne oppbevares hele året. Det som før hadde vært et problem ble no problemo nå. De fikk ikke et så stort C-Vitamin mangel på vinteren for poteten oppfyllte mangelen på C-Vitamin og den kunne oppbevares lenge. 

3) Hvorfor og hvordan blir maten holdbar lenger ved de ulike konserveringsmetodene? Forklar med egne ord.

For å klare å gjøre holdbarheten til maten lengre brukte de ulike metoder. Det kunne gjøres ved å minske veksten av uvelkomne gjester som sopp og bakterier. Ved å ta på salt, eddik eller syre kunne man også hindre tilgangen av luft slik at de uønskede gjestene ikke kunne formere seg.

Ved bær og frukt kunne du bruke konserveringsmetodene, sylting eller safting. Disse er fortsatt i bruk, men det meste er nå industrialisert. I dag brukes det i tillegg tilsetningsstoffer for å forlenge holdbarheten, gi en bestemt smak, farge eller konsistens. 

Tenk på hva slag mat du kjøper

Leksjon 5,- Spørsmål side 30

1. Hva kjennetegner økologisk mat?

Økologisk mat er produsert så miljøvennlig så mulig. I økologisk landbruk er maten produsert uten sprøytemidler og uten kunstgjødsel.

Dyrene som maten er laget av, får gå fritt ute og inne. De får fôr som hovedsaklig er økologisk produsert. Spiser økologisk mat slik man vet at man ikke får i seg kjemiske sprøytemidler, rester av medisiner i kjøttprodukter og dyrene har det fint. Det er heller ikke kunstige fargestoffer, søtningsstoffer eller smaksstoffer.    

2. Hva er det største dilemmaet når det gjelder økologisk matproduksjon?

Det største dilemmaet er at med den befolkningsveksten vi har i verden, så ville vi ikke fått nok mat til alle ved å dyrke all mat økologisk, ifølge opplysningskontoret for egg og kjøtt. 

Men samtidig må jo tenke på at nordmenn kaster 300'000 tonn med mat som kunne ha blitt spist, og det er bare nordmenn. Tenk på hvor mye mat som blir kastet i hele verden. Så problemet er ikke det at vi ikke har nokk mat, det er det at vi må lære å bruke det riktig.

3. Gjør greie for fordeler og ulemper ved å kjøpe etiske produkter.

En fordel er vel at du hjelper fattige bønder fra andre land. Det er jo snillt å hjelpe men, om man belaster miljøet med CO2 utslipp for å  transportere maten helt til Norge. Det er et etisk spørsmål som man kanskje ikke tenker over men som du har stor innvirkning på.

4. Hvordan kan du ta miljøhensyn når du handler mat og lager mat i hverdagen?

Man kan unngå å kjøpe matprodukter som inneholder miljøskadelige produkter som for eksempel palmeolje. Å kjøpe økologisk mat er ikke bare bra for miljøet men også for deg selv. Når man lager maten så kan man passe på å lage akkurat nok, så slipper du rester. Å hvis det blir rester så må man heller lage noe ut av det eller spise det enn å kaste.

5. Hvordan må vegetarianere sikre at de får nok protein, og protein av god nok kvalitet?

Å vite noe om å være vegetarianer kan jo hjelpe deg. Hva man kan spise og ikke, hva som er anbefalt og hvilke vitaminer man går glipp av. Å ha en viss kunnskap om kosthold og næringsinnhold i maten, slik at man kombinerer matvarer riktig er en fordel.

Vegetarianere må passe på å få i seg de samme vitaminene man trenger men fortsatt følge reglene. Så de må finne erstatninger, altså produkt som gir de samme proteinene de fikk i seg før, men ikke lengre.

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                      

Ting om restemat du kanskje ikke visste

Leksjon 4,- Spørsmål side 25

1. Hvor stor del av maten vi kjøper, blir kastet?

Hvert år kaster nordmenn 300 000 tonn mat som kunne blitt spist! altså 25% av det vi kjøper blir kastet. Det er mye, derfor er det mange har prosjekter med å redusere kastingen av mat som er spiselig.

2. Forklar hva restemat har med CO2å gjøre?

Hvis du kjøper mer å mer mat enn du trenger og aldri bruker rester, så må det fortsettes å produseres mat. Når det produseres mat blir det CO2 utslipp. Denne maten kommer mest sannsynlig i en plastikkpakning. Maten blir også sendt til nærmeste butikk og alt det gir utslipp. Så ved å bruke opp igjen det du kjøper, å lage restemat, handler du mindre og bidrar til lavere CO2-utslipp. 

3. Hva gjør Retursamarbeidet LOOP?

Loop er en stiftelse som jobber for å motivere og gi mer kunnskap til mer bedre kildesortering hjemme, på jobben og på skolen. Loop samarbeider med mange selskaper, organisasjoner og utdanningsinstitusjoner over hele landet.

4. Diskuter hva grunnen kan være til at nordmenn kaster store mengder mat.

Det kan hende de er redde for å syke av å spise noe som er godt ut for en dag siden, å kaster det. Selv om du kan spise noe og det er fortsatt godt selv om det har gått ut på dato. Noen tenker vell at det er risky business å spise noe som gikk ut for to dager siden, men det er det ikke. Men det kommer ann på hvor lenge maten har vært utgått og hvilket matprodukt det er.


For om det for eksempel Kanskje man ikke vet hvordan man lager en god rett ut av tre halve porsjoner av det du hadde dagene før. Det kan variere helt på hvilket syn de har på mat.

Mat og identitet henger sammen

͕

Leksjon 3,- Spørsmål side 21

1. Fortell kort hvordan mat og kosthold kan fortelle hvem vi er.

Det kan fortelle om du er en stressa forretningskvinne eller noen som har hele dagen på å lage mat, god tid eller dårlig tid. Om du har dårlig tid så kan det hende at ferdigmat blir det valget som oftest blir tatt. 

Hvordan smaken din er, for eksempel om du bare spiser godt norsk mat, bare indiske matretter eller hva som er trendy akkurat nå. Man tenker kanskje ikke at den maten du spiser sier mye om deg.

For eksempel om du ser noen på en restaurant, ene bordet spiser hummer med hvitløksmør og griller asparges. Og det andre bordet spiser en pølse hver. Da får du kanskje tanker om hvordan disse personene er uten at du engang vet det, poenget mitt er; Mat og kosthold forteller hvem vi er. 

2. Gi et par eksempler på hva politikerne kan være med på å bestemme når det gjelder kostholdet vårt.

Et spørsmål som politikerne får er hvorfor de lar sunn mat være dyrere enn usunn mat. De gjør ferdigmat, pose-mat også videre være billigere enn sunn mat. Så når du ikke har råd til å kjøpe sunn mat hele tiden blir det mest usunn mat. De ønsker jo at befolkningen skal spise sunt.

Om man er en hybelboer som allerede må betale for buss, hybel og strøm. Også oppå der skal man kjøpe dyr og kvalitets full sunn mat. Da suser pengene bort og kan ende med at på slutten av måneden må du overleve på ferdigmat eller å spise middag hos vennene dine hver dag helt til du får mer penger.

3. Hva tror du de positive forandringer som har vært i det norske kosthold de senere år skyldes?

Vell det kan jo være at man vil legge ut bilde av sunn, frisk og fin mat ut på Instagram, ikke bare bilde av en grandiosa pakke liksom. Eller fordi at folk har innsett at det er lurt å velge et sunt og variert kosthold. Kanskje folk vil unngå livsstilsykdommer. Det kan være mange grunner, det eneste vi burde tenke på er at det er bra det går en positiv retning.


"Vis meg hva du spiser, og jeg skal fortelle deg hvem du er!"

Næringsstoffer de er viktige de!

Leksjon 2,- Spørsmål side 17

1. Når burde man lære kostråde første gang, og hvorfor?

Man burde vell lære det tidlig, men ikke så tidlig at du ikke forstår hva rådene går ut på. Det er lurt å vite hva som er sunt å hva man burde ha i seg. Burde vell bare lære det litt og litt om gangen, slik at det ikke blir så mye omgangen. 

Det burde bare læres inn sakte, for eksempel fortell dem at sukkerholdig mat og drikke i hverdagen ikke er bra også senere at for mye salt ikke er bra osv. Ikke alt på engang, skritt for skritt.

2. Hvilke næringsstoffer trenger du for å bygge nye celler når du vokser?

Man trenger de energigivende næringsstoffene som er karbohydrater, fett og proteiner. Vi trenger også Vitaminer, Mineraler, sporstoffer og vann for de brukes til byggemateriale.

3. Hvordan skaffer kroppen seg energi til å utføre ulike oppgaver?

Kroppen skaffer seg energi gjennom mat og drikke. I mat og drikke er det karbohydrater, fett og proteiner. Energi brukes til å få hjerte til å slå, lungene trekke inn luft, magen og tarmene kan bearbeide maten, kroppstemperatur skal holdes på 37 grader og bevegelse av muskler. 

4. Hvorfor er det ikke nok å spise mat som inneholder bare noen få næringsstoffer?

Man trenger alle næringsstoffene, om man bare gir blaffen i å få i seg jern for eksempel vil dette få konsekvenser. For vi trenger de for en grunn. Om man ikke får i seg jern eller for lite jern så blir man trøtt og slapp.

Fem om dagen er en naturlig vaksine mot sykdommer som kan oppstå senere i livet. Om du ikke får i deg dette får du mangel på vitaminer og mineraler som kan gi komplikasjoner senere. Det lureste er vell å passe på å få i seg næringsstoffene slik at du kan unngå sykdommer og slik.

5. Hva må du gjøre i din hverdag for å følge kostrådene?

Man kan følge helsedirektoratets kostholdsråd. Et sunt kosthold skal dekke våre behov for nødvendige næringsstoffer og de forebygger livsstilsykdommer. Et sunt kosthold er et bidrag til en fin hverdag.

- Velg vann som tørste drikk, ikke noe sukkerholdig drikk.
- Unngå mye salt og sukker til hverdags.
- Spis grove kornprodukter istedenfor lyse.

Det er noen av rådene. Hvis du vil se resten av rådene, her er link til helsedirektoratets kostholdsråd.

https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/kostrad-fra-helsedirektoratet

Hygieneregler er viktige på kjøkkenet!

Leksjon 1,- Spørsmål side 9

1. Hvorfor har vi hygieneregler, og hva kan konsekvensene være dersom vi ikke følger dem?

Vi har hygieneregler for at vi skal unngå å spise mat som er fullt av bakterier. Om man velger å ikke følge disse reglene så kan man ende opp med å bli bli syk for du spiste mat som var infisert av bakterier eller så kan du gjøre andre syk.

Å være på middag hos en venn og finne to-tre hårstrå i forretten er vell ikke sjarmerende på noe vis, og får deg til å skjerpe deg. Det er en oppvekker som får deg til å sette mye mer pris på hygieneregler. 

Reglene er der for en grunn, for at du skal unngå å måtte ta ut fire lange hårstrå ut av maten din når du er på date for eksempel. Eller at på den fine ferieturen så måtte du bruke tiden din på å spy opp mat, for de som serverte brydde seg ikke om hygienereglene. Slike opplevelser vil få deg til verdsette hygienereglene.

2. Hvordan kan man unngå at noen blir syke av maten du lager? Forklar hva det er viktigst å passe på.

For å unngå at noen skal bli syke av måten du serverer kan du:

- Bruke hårstrikk eller kokkelue, for å unngå en uhyggelig overraskelse  i maten.

- Ta av forkleet før du drar ut av kjøkkenet, for eksempel på toalettet. Kjøkkenbakterier og toalettbakterier hører ikke sammen.

- Vask hendene grundig før du lager mat! ikke bare er det renslig men det er smart. Om du går gjennom en hel dag uten å vask hendene er det ikke bare stor sjanse for å bli syk men også for de rundt deg. Gelender, Pc tastatur, dørhåndtak, mobiltelefon, penger osv. Jeg kunne ha ramset opp all slags saker du tar borti på en dag som har mange bakterier på seg. Og bakterier liker vi ikke på kjøkkenet, så hold de unna.

Det var noen av de viktige hygienereglene. 

3. Hvilke hygieneregler mener du er de viktigste? Hvorfor?

Å vaske hendene er meget viktig som nevnt over her.  

Å bruke rene kjøkkenredskaper og å ta oppvasken grundig henger sammen. Å finne gårsdagens middag med smuler av frokosten din i morges på gaffelen din, som du skal spise salat med er en situasjon som aldri burde oppstå. For det første har du valgt å bruke et redskap som ikke er rent, og det er ikke rent for det ikke har blitt vasket grundig nok.

Sitt aldri på kjøkkenbenken er en regel som kan være enkel å glemme, akkurat som at man ikke burde ta matvareposene på spisebordet. Fordi på disse objektene er det masse bakterier som fører de videre på kjøkkenet. På kjøkkenet trenger vi ikke bakterier, så da kan vi bare holde de utenfor der.

4. Kan du nevne flere grønnsaker som kan brukes til snacks?

På side 7 i kokeboka står det en oppskrift der er det forslag på grønnsaker man kan bruke til snacks. 

Her er en link til en nettside der det står om grønnsaker: http://www.frukt.no/ravarer/gronnsaker/

Mat og Helse grunnleggende spørsmål

Innledning,-spørsmål side 4.

1. Oppsummer kort hva du skal lære i mat og helse-faget, og hva du blir vurdert etter.

I mat og helse skal lære å lage mat, hvordan det skal gjøres og hva du skal gjøre om du gjør feil. Du skal bli mer selvsikker til det å lage mat, prøve nye smaker og prøv deg frem i oppskrifter. Målene blir delt opp i tre hoveddeler: mat og livsstil, mat og forbruk og mat og kultur.

I mat og helse-faget blir du vurdert etter hvilken grad du:

- Viser riktig arbeidsmetode, teknikk og bruk av redskaper.
- Får til et godt resultat av matlagingen.
- Viser selvstendighet og ansvarlighet under arbeidsprosessen.
- Viser god hygiene og orden.
- Er en god vertinne eller vert.
- Kan vurdere din egen arbeidsprosess og resultatet av arbeidet.

2. Hva er det viktigste du skal lære i mat og helse-faget? Begrunn hvorfor det er så viktig.

Vi skal lære å bruke riktige kjøkkenredskaper og arbeidsmetoder, det er viktig fordi hvis du bruker feile kjøkkenredskaper kan det ende med at sluttproduktet ikke blir like bra, og man kan ødelegge redskapene som er i bruk. For eksempel å bruke ei teskje for å røre i grøten, da når du ikke helt ned til bunnen og kan risikere å brenne grøten.

Vi skal også lære å vise god hygiene og orden. Det er meget viktig fordi hvis du gir blaffen i kjøkkenhygiene reglene så kan man bli mat forgiftet, få et (eller flere) hårstrå i maten og smitte andre om du er syk.

3. Etter å ha lest igjennom hva læreren din legger vekt på i vurderingen av den praktiske delen av faget, hva tror du kommer til å være de største utfordringene for deg? Begrunn svaret.

Det å vise hvor god vertinne eller vert vi er, for jeg tror ikke vi kommer til å få sjansen til å være vertinne eller vert så mye. 
Vise selvstendighet under arbeidsprosessen fordi om det står noe i oppskriften jeg ikke forstår eller er usikker om så er det så enkelt å bare spørre læreren. 

4. Lag tre mål for deg selv. Hva vil du bli flinkere i?

1. Jeg vil bli flinkere i å bli selvstendig som nevnt over, for når jeg skal flytte på hybel for da blir det ikke like enkelt. Så det er bedre at jeg lærer nå og er mer selvstendig innen matlaging til den tiden kommer.

2. Å skjære kjøtt vil jeg lære fordi jeg er så usikker på om jeg gjør rett når jeg skjærer, og jeg lurer på hva jeg skal skjære bort og hva som kan bli.